For å gi deg en bedre opplevelse bruker Zalando cookies. Ved å fortsette å bla gjennom websiden godtar du vår bruk av informasjonskapsler.

×Jeg aksepterer dette.

Returner frem til 31. januar 2015

INGEN EKSTRA KOSTNADER | 30 DAGERS ÅPENT KJØP

KUNDESERVICE 800 12 008

×

Velg først en avdeling

Sko (13028 artikler funnet)

Merkev
m
Prisv
kr
-
kr
Kun salg

Våre kunder anbefaler


Skoens historie


Sko har lenge spilt en viktig rolle i menneskers liv. De ble oppfunnet av rent praktiske årsaker, men i visse regioner ble de raskt til et statussymbol. Helt siden 3000 år tilbake har det blitt utviklet sko i praktisk og elegant design på flere steder rundt om i verden - design som i mange tilfeller fortsatt er i bruk og forfines av motehus den dag i dag. Gladiatorsandaler og tøfler er bare et par eksempler på disse mildt sagt klassiske skotyper. Gjennom årenes løp har det såklart også dukket opp en god del motemisser, men da som nå ble det helt sikkert diskutert flittig rundt hva som egentlig er ”god smak”.




De første skoene ser dagens lys (120 000 – 3000 f.Kr.)




Funn av opptil 120 000 år gamle såler tyder på at neandertalerne hadde utviklet enkle støvler av dyreskinn allerede for lenge, lenge siden. De førsta bevisene på at Homo Sapiens vandret rundt i sko har man oppdaget i nærheten av Beijing, der misformede tær på utgravede skjeletter antyder att menneskene der hadde skapt seg en form for fotbekledning rundt 40 000 f.Kr. I samme område har man dessuten funnet perler av elfenben som man antar har blitt brukt som utsmykning på skoene. I flere tidlige kulturer ble smykker ofte brukt som et signal på sosial status.




I 1938 fant man den eldste kjente skoen ved Fort Rock, Oregon USA. Det var en bastsandal som ble brukt av Amerikas urbefolkning. Kjemiske tester har fastslått at skoen daterer seg tilbake til 8300 f.Kr., altså da den seneste istiden herjet for fullt. De eldste skinnskoene man kjenner til ble oppdaget i Alpene og er cirka 6300 år gamle. Tidlige skinnsko hadde en åpenbart imponerende funksjonalitet og var perfekt tilpasset etter rådende værforhold. Vår alles favoritt-alpemumie Ötzi hadde sko som var designet i flere lag, med en type profilert yttersåle og med pelssiden på skinnet ut, slik at skoene ble vannavvisende. I tillegg var skoene kledd i gress bearbeidet til et robust materiale. I mellom disse var et lager med høy, noe som ga god isolasjon og foring.




Skoene inntar sin plass i motens verden (3000 f.Kr. – 500 f.Kr.)


Under bronse- og jernalderen ble skoene utviklet til å få et høyere skaft ved hælen. Dette ga bedre stabilitet og minsket risikoen for skader. Dessuten var skospissen ofte bøyd oppover, i samme stil som orientalske tøfler. Den neste modellen som ble populær var sko med knyting. I sofistikert design og med et langt lærsnøre som man brukte til å knyte skoen behagelig rundt foten, nådde denne varianten ved hjelp av folkevandring og erobringskriger hele det romerske riket og de tilgrensende områdene. Denne modellen dukket til og med opp under middelalderen som fottøy for bønder og hvermannsen.




Romersandaler og tøfler kommer på moten (1000 f.Kr. – 800 e.Kr.)




I Antikkens høykulturer ble det utviklet flere ulike skotyper. Den mest kjente er antageligvis romersandalen, eller gladiatorsandalen, som også nå i vår moderne tid har fått en kraftig oppsving i popularitet. Skoen med de smale remmene som kunne strekke seg helt opp til kneet har vist seg å være både praktisk og stilig.




På den andre siden av Middelhavet, i Egypt, dukket det opp en annen type sandal der remmene går mellom tærne – forløperen til den typen stringsandal vi i dag kaller for flip-flops. Det eldste paret man har funnet er cirka 1500 år gammelt, men man tror at egypterne hadde liknende sko allerede 4000 f.Kr., da man har funnet flere veggmalerier som antyder dette. Avhengig av sosial status kunne sandalene bli pyntet med verdifulle edle metaller og en tykkere såle for økt komfort.




Rundt 400 e.Kr. kom den karakteristiske snabelskoen til Europa med handelsvindene fra Øst. Lukkede sko ble raskt populære også i varmere regioner, noe som kan forklares med at slik var motebildet, men også at de ga bedre beskyttelse mot giftige insekter og andre dyr.




Skinnsko, platåsko og høye hæler (800 e.Kr. – 1600 e.Kr.)


Under Middelalderens begynnelse var godt sydde sko i skinn det selvsagte valget i de fleste samfunnssklasser. Trolig var disse en videreutvikling av lukkede skotyper fra det Bysantinske riket. Produksjon og design var temmelig enkelt; de syddes på innsiden for så å få satt på en pels- eller lærsåle. Den økende urbaniseringen i Europa så til at motetrender raskt kunne spres. Det førte til at utformingen av spisser og hæler ble variert og forandret gang på gang i løpet av de påfølgende 500 år.




mer...


På grunn av Middelalderens korstog nådde orientalske trender enda en gang de europeiske storbyene. Såkalte snabelsko ble raskt tatt inn i motevarmen. De ofte absurd lange snablene ble i visse tilfeller bøyd bakover og bundet fast slik at bæreren ikke skulle snuble over dem. Snablene var altså ikke nevneverdig praktiske, men ble, slik det hender innimellom, et statussymbol for fint folk. Jo lengre snabel, desto bedre!




De hurtig voksende byene, med mildt sagt dårlig avfallshåndtering og avløpssystem, ga gater som trolig ikke var noen fryd for Middelalderens flanører. Derfor oppfant noen smarte hoder platåsko med høye hæler som en beskyttelse mot gjørme og møkk. De første modellene var laget i tre og hadde en enkel rem som feste. Dette var rett og slett en ekstra sko som man tok på seg utenpå sine vanlige sko før man gikk ut. Dette altså for å få føttene opp fra de urene gatene.




Med utgangspunkt i disse enkle platåskoene blir de første moteinspirerte variantene med høye hæler utviklet mot slutten av Middelalderen. Menn fikk her en sjanse til å se enda større og mer mektige ut, mens damene kunne fremheve sine kvinnelige former. Som i tilfellet med snabelsko ble det til slutt litt for mye ekstravagans, da man i 1500-tallets Venezia kunne se moteløver stavre seg frem på opp til 40 centimeter høye hæler, med støtte fra medhjelpere eller staver. Antageligvis var det dette som til slutt fikk trenden til å renne ut i sanden.




Pene sko til alle! (1700-1850)


På begynnelsen av 1700-tallet hadde sko fortsatt å utvikle seg til å bli et elegant moteaccessoar. Fargene ble tilpasset klærne og kreasjonene ble pyntet med vakre detaljer. Importerte stoffer som silke og sateng ble viktige bestandeler i datidens motebilde, men aller viktigst i den europeiske skomoten kom hælen til å bli. Den ble nærmest obligatorisk for datidens sko.





På grunn av den franske revolusjonen og at føydalsamfunnet forsvant, ble moten forandret fra ekstravagans til et fokus på enklere design. Det ble lagt vekt på en alvorlig og seriøs framtoning. Når så den industrielle revolusjonen slo igjennom ble dette reflektert også i skoproduksjon. Gjennom masseproduksjon og optimaliserte arbeidsmetoder kunne man skape ulike modeller til en mye lavere pris. Mange skomakere klarte seg fortsatt, men interessen for deres håndverk minsket dels på grunn av bedre garveteknikker innenfor industrien, samt en standardisering av skostørrelser.



Rundt den samme tiden oppsto skillet mellom dame- og herresko, men det var hovedsakelig for menn at moten ble utviklet, noe som satte sitt preg på damemoten. Det elastiske gummiinlegget på skaftet var en av de viktigste oppfinnelsene omkring 1850 og dette har knapt blitt forandret siden. Det var også rundtt 1850 at man begynte å skille mellom høyre- og venstresko. Visst fantes dette skillet allerede på 1600-talet, men noen hadde glemt det bort!




Damesko får en egen look og skokrem blir en storselger (1850-1950)


Når man etter hvert gikk bort fra kravet om at kvinners kjoler skulle rekke helt ned til bakken, så mange plutselig nye muligheter innenfor skomoten på slutten av 1800-tallet. Støvletter med halvhøye hæler og knapper på sidene ble nye favoritter innenfor damemoten. Under denne tiden etablerte også de første varemerkene seg, deriblant mange av dem som vi fortsatt kan se på markedet i dag.




Her ga skomoten også opphav til et nytt yrke. Skokremen ble oppfunnet og gjorde at man kunne beskytte skoene og bære dem lengre. I og med at kremen var billig og lett å anskaffe kunne man se skopussere som tok hånd om fintfolks sko i nær sagt alle byparker og skysstasjoner. En annen viktig oppfinnelse var liming av sko, som gjorde at man kunne produsere sko raskere og uten å behøve å sy dem.




Sko i en globalisert verden (1950 - i dag)


Tekniske framskritt har fått skomoten til å eksplodere, både når det gjelder design og produksjon. Et åpent marked og en mer globalisert verden har gitt trender fritt spillerom over hele kloden. Økt velstand og kjøpekraft i mange regioner har også økt etterspørselen etter penere sko og gitt rom for nye populære varemerker og spektakulære design.




Den seneste store utviklingen innenfor skomoten får tilskrives sneakers, som i utgangspunktet ble skapt som en sportssko, men etter hvert ble populær blant unge og rebelske mennesker utover 60-tallet. På 80-tallet slo sneakeren igjennom i det vide og brede og er kommet til å bli en fast bestanddel i de fleste garderober verden over.